Historie

Et av Sarpsborgs eldste idrettslag er Sarpsborg Tennisklubb (STK), som ble stiftet i 1897. Det var doktor P. Brettville-Jensen som sammen med noen andre unge sto bak tiltaket, og de begynte på Fritznerbakken. Da en senere fikk leie plass av Borregaard i Kulås, ble det navneskifte til Kullås Lawn-Tennisklubb. De som ble igjen på Fritznerbakken kalte seg Fritznerbakken Lawntennisklubb, som ble stiftet den 30. mai 1904. I 1929 endret begge foreningene navn til hhv Sarpsborg Tennisklubb og Fritznerbakken Tennisklubb.

Vi fornærmer vel ingen om vi påstår at tennis i idrettens barndom var forbeholdt de velsituerte i samfunnet. Brettville-Jensen, som for øvrig var formann i klubben de 29 første årene har beskrevet begynnelsen slik: "En sommerdag 1897 ble STK stiftet. Ingen av medlemmene kunne spille tennis unntagen formannen – og han kunne heller ikke – men han hadde da spilt en del sommersøndager ute på Grimsøen ved Snarøen, hvor noen familier fra sommervillaene hadde opparbeidet en brukelig plass inne i skogen. Formannen hadde da altså lært spillets regler og lite grann av kunsten – og ellers var det da å holde seg til boken, som anga mål og midler. Men det er da åpenbart at "den store hvite sport" ble ikke innledet fra starten. Vi samlet sammen – jeg tror 8 medlemmer – begge frk. Johnsen – senere fru Løken og fru Chappel, frk. Husberg, cand. jur Fredrik Vogt samt Hildur og Agnes Grimsgård. Og som passivt medlem, politimester Hans Holboe Voge – av bare elskverdighet for å hjelpe på de svake finanser. Så ble det innkjøpt 4 – fire – brukelige rackets, 5 baller og et tennisnett. Det var ikke tale om at hvert medlem hadde sin egen racket. De kostet 8 kroner stykket.

Noen opparbeidet bane eksistere ikke, men av brukseier Skotvedt fikk vi overlatt en noenlunde flat plass på Fritznerbakken, som ved litt høvling slett ikke ble så aller verst. 2 stolper til nettet – så var begynnelsen gjort. Problemet var oppmerkingen av banen. Man fylte en havesprøyte med smal tut med krittvelling – og mens oppmåleren beveget seg langsomt og tålig rettlinjet lot han vellingen flyte stille ut av tuten og "linjene" ble slett ikke så håpløse som man skulle tro. Men arrangementet hadde jo sine ulemper – og så prøvet man en ny metode. Man kjøpte en hel kurv med hvite bendelbånd og forankret dem i linjer med korte jernstifter. Det holdt noe lenger, men var jo noe vel lett å rive opp når idrettsmennene ble ivrige. Og ivrig ble man – sporten var fin og høyst interessant, og vi holde på så lenge utover kvelden at vi påsto at Vogt lyste med fyrstikker for å se hvor ballen var å treffe.

Noen innhegning hadde man selvfølgelig ikke råd til, men det var alltid et utall av smågutter som for omkring på hele territoriet og fikk tak i ballene som spillerne ikke nådde. Ennå lever noen av de bolde løperassistenter, men nå er de pensjonerte formenn på Borregaard.
Snart vokste klubbmedlemmenes tall, nye kom til, noen gamle ble borte. Men det var en bestemmelse som kanskje gjorde grensen snever: Ingen skulle opptas hvis ikke alle medlemmene stemte for opptagelsen. Å nevne alle medlemmene fra den første tid har jo ingen hensikt, og skulle det lever noen som føler seg støtt ved å være plassert blant de nevnte, så får han si i fra. Jeg får lov å nevne noen: agent Christian Ebsen, fru Antonie født Vetlesen, frk. Marie Widerøe, senere fru Grimsgård, - ingeniør Hans Schie, ingeniør Chappel, Blikstad, Sekretær Hansen og fru Sigrid, og så en lang, lang rekke, som barna sier, skrev altså Bretteville- Jensen ved Sarpsborg Tennisklubbs 60-årsfest i 1957.

Den mangeårige formannen beskriver klubbens første år som en "selskapelig sportsklubb som man skulle lete lenge etter å finne maken til". I den mørke november var der stor og strålende dansemoro og hver sommer var der en dampskipsutflukt til vår herlige fjordnatur – til Hvaler, til Hankø osv. Det ble til og med innstiftet en orden i tennisklubben: "Den flyvende ball". Mannen bak dette var doktor Mettz L. R. von Krogh. Han karakteriseres som en dårlig tennisspiller, men en fortreffelig festarrangør. Etter lange og omstendelige seremonier ble alle som hadde gjort seg fortjent til det slått til ridder og fikk "storkors" i form av et rødt silkebånd som det hang en riktig tennisball i.

Mange kvinner med

Men etter hvert overtok idretten stadig mer for selskapelighetene. Det var særlig dette at klubben fikk tomt av Borregaard i Kulås som fikk fart i sakene. Det første anlegget sto klart til bruk i april 1903 Allerede den 20. juni samme år var gjerdet klart, samt et hus til oppbevaring av spillet.

Før de to tennisklubbene ble samlet til en i 1947, hadde mer enn 1000 Sarpsborgere vært medlemmer av klubben på Fritznerbakken. Denne klubben følte nok at den ikke var like respektert i byen som den som nå holdt til Kulås, men aktiviteten var minst like stor, og etter hvert svært målrettet. Klubben hadde overtatt banen til Lawn Tennisklubben og satte den i stand. I 1909 ble det spilt klubbmesterskap med premier til beste herre- og damespiller. Nevnes bør at klubben valgte Ingebret Aas til formann i 1909. Han bidro i sterk grad til tennissportens utvikling i Sarpsborg, og det er takket være tannlege Aas' innsats at byen kan smykke seg med Borgarsyssel Museum.

Noen som var spesielt med de to tennisklubbene i Sarpsborg var den brede kvinnerepresentasjonen. Av de 11 stifterne av Fritznerbakken Lawn-Tennisklubb var 8 kvinner, og i Lawn-Tennisklubben var det fem kvinner blant de åtte stifterne. Klubben på Fritznerbakken hadde til og med lovfestet kjønnskvotering. Styret skulle alltid bestå av to kvinner og to menn.
Også barn ble snart en viktig målgruppe. På generalforsamlingen i 1912 ble dette bestemt: "En barneklubb søkes dannet med spill på en av skolens plasser. Klubben søker å hjelpe der med materiell og til å arbeide med saken valgtes en komité med hr. Scott som formann og Bratt, Gasmann og Steensen som medlemmer". Dette varte noen år, men barneklubben gikk i oppløsning . Juniorspill blir ikke nevnte i protokollene før i 1931.

Klubben på Fritznerbakken vedtok imidlertid enstemmig at det fra 1927 skulle opprettes en junioravdeling, og det begynte virkelig ta av, etter en ellers tung start på dette tiåret. Det ble bestemt å ansette en mann til å ta seg av baneanlegget, som nå hadde vokst til to baner, og i 1928 ble medlemmene undervist av to trenere. Fra 1922 og opp gjennom de "glade 20-årene" ble det spilt mesterskap mellom de to byrivalene.

Første NM-gull i 1939

Også anlegget i Kulås vokste. Ved begynnelsen av 1930-årene hadde Sarpsborg Tennisklubb bare en bane – i 1938 fire baner. På generalforsamlingen i 1931 ble det vedtatt å opprette et aksjeselskap A/S Tennis for å finansiere den nye banen. I samme møte ble det også vedtatt å spille til kl. 5. Dog ikke lørdager, står det i protokollen. Og nok et tema fra dette møtet: Forslag om å slå sammen de to klubbene i byen. Det falt imidlertid ikke i god jord på Fritznerbakken, og noen sammenslåing ble det ikke noe av før i 1947.
I 1939 fikk STK sitt første norgesmesterskap. Det var Arne Tangen og Knut Klaunes som tok gull i double, junior.

Da de fem vonde krigsårene var over, var anlegget i Kulås i en elendig forfatning. Ikke minst fordi okkupantene hadde brukt det til ridebane. Styret tok også affære overfor to av medlemmene som i 1942 overtok klubben, og som var medløpere for det nazistiske Norges Idrettsforbund. Alle NS-medlemmene ble ekskludert, og en jurist ble bedt om å vurdere eventuelle erstatningskrav for verdiforringelse. Under den første generalforsamlingen etter krigen, den 17. september 1945 ble en ung mann på 20 år valgt som suppleant til både styret og til sportsutvalget. Det var Einar Johansen, som hadde vært medlem siden midt på 1930-tallet, og når freden nå var kommet sto han klar til å ta fatt på et livslangt og sterkt engasjement for tennissporten i Sarpsborg. Han satte ikke bare spor etter seg som tillitsvalgt og administrator, men han forsynte seg opp gjennom årene grovt av premiebordene. I jubileumsåret 1997 kunne han se tilbake på 62 år som medlem av klubben.

Generalforsamlingen i 1946 ble til en viss grad preget av at STK skulle markere sitt 50-årsjubileum året etter, og det ble valgt en jubileumskomite. Det viktigste som skjedde var imidlertid at diskusjonen om å slå sammen de to tennisklubbene blusset opp igjen. Saken ble tatt opp under eventuelt-posten, og det var stemning for å forsøke å få til en sammenslåing med Fritznerbakken-klubben. Full enighet var det ikke, og noen av de eldre medlemmene mente at et formelt utspill måtte komme fra Fritznerbakken. Det gjorde det da også. Den 21. mars 1947 skriver Fritznerbakken brev til STK hvor det forslås en sammenslåing. Og slik lød vedtaket under den ekstraordinære generalforsamlingen den 8 mai 1947. "Styret foreslo følgende vedtak: Sarpsborg og Fritznerbakken Tenisklubber går sammen i en klubb. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Demontert og fraktet til Kulås

I 1949 arrangerte klubben Norgesmestereskap for lag, og det ble suksess. Her er litt fra de mange ovasjonene: "Spillerne var høilig begeistret over stellet av banen mellom kampene mht feiing, valsing og kritting. Været var strålende med sol, men dessverre også en del vind. Tilskuertallet søndag car ca. 300". Haanes og Hessen fra Njård vant mesterskapet, etter å ha slått de etter hvert så kjente parhestene Jan Staubo og Finn Søhol fra Ready. Ellers gjorde klubben så godt som rent bord i Østfold-sammenheng, både dette året og neste.
Helt fram til høsten 1955 var det baner på Fritznerbakken, men da ble alt brukbart utstyr demontert og fraktet til Kulås. Å skaffe eget klubbhus var ingen ny tanke, men utover i 1950-årene begynte behovet å bli påtrengende. I årsberetningen for 1954 kan vi lese:
"Planene om å anskaffe et klubbhus eller snarere en garderobe se nu ut til å kunne realiseres", men arbeidet skulle utføres på dugnad, og selv om få av de over 200 medlemmene hadde dusjmuligheter hjemme, var det ikke helt enkelt å få alle til å "tenne". Men i 1957, da klubben feiret sitt 60-årsjubileum, ble klubbhuset endelig tatt i bruk. Likevel gikk det ikke mer enn et par år før ordensreglene ble så kraftig brutt at styret truet med å stenge huset. Det var dårlig orden og oppførsel i herregarderoben som vakte styrets sterke mishag. I jubileumsåret ble for øvrig STK tildelt NM-finalene for lag. herrer.

Tennis og flørt kan kanskje kombineres...

I mange år tok klubben hjem Østfold-mesterskap i flere klasser, men det kom til en nedtur i 1956, da det ikke ble noen individuell seier. Det var bare den gamle garden som fikk hederlige plasseringer, og damene fikk sitt pass påskrevet i årsberetningen. "Vi har aldri vært bortskjemt med å ha gode damespillere i klubben, men våre yngre damer (synes vi) gjør svært lite for å rette på dette. Jeg har en aldri så liten mistanke (skriver referent Arne Tangen) om at det å spille tennis ikke er det viktigste når en kommer ut på tennisbanen. All right, tennis og flirt kan kanskje kombineres, men en ting er i ethvert fall sikkert: En blir aldri helt god i tennis når disse to "sportsgrener" kombineres. Vi i sportsutvalget synes det må være pinlig for klubbens unge damer at mødre med unger og hus å stelle, og minimum anledning til å trene, topper klubbens rankeringsliste".

Rundt om i landet begynte det etter hvert å dukke opp tennishaller, men STK slet fortsatt med å få sin Bane 4 i orden. En plasthall burde være løsningen, skrev styret i 1967og viste til Sverige hvor det alt var reist over hundre slike. Men en hall, om aldri så enkel, ville koste 90000 kroner, og et slikt løft ville klubben ikke makte. Saken ble stilt i bero i 1969, og ennå har ingen sett noe til hallen.
Økonomien er og blir en vanskelig motstander for en liten individuell idrett som tennis, og bare ved prekære behov kom det støtte som monnet, som regel fra kommunen og Borregaard. En slik støtte måtte til da Bane 4 ble forlenget og asfaltert og brukt til curling om vinteren. I 1972 ble 75-årsjubileet feiret, og som en følge dette ble det gjort stas på STK, da årets forbundsting ble lagt til Sarpsborg – noe som var første gang utenfor Oslo. Under dette årstinget ble Einar Johansen overrakt forbundets sølvmerke for fremragende innsats for tennis gjennom mange år, på det lokale plan som i Norges Tennisforbunds styre, der han hadde sittet i 10 år.

Første singelmester fra Østfold

På denne tiden nevnes Yngvar Grina ofte i beretningene, både som utrettelig plassjef og dugnadsarbeider, men så tidlig som 1961 kalles han og Gunnar Sørensen "kometene" som skulle overta for Bjørn Tangen og Einar Johansen på herrelaget. De var svært dyktige som juniorspillere. Men det var en annen "komet", Terje Nicolaysen som skulle bli den første singelmester fra Østfold i et norgesmesterskap. Det ble han i 1977 i klassen 12-14 år. Dette var en stor triumf for klubben, som vant NM i junior i double så lagt tilbake som i 1939. Han vant også ØM i double dette året, sammen med Hans Chr. Grøner, og Einar Johansen gjorde rent bord i veteranklassen – med seier både i single og double.

Da STK kunne se tilbake på virksomhet i 85 år, så skjedde mye. Da kunne ordføreren klippe snor og åpne to nye opparbeidede baner – nr. 4 og 5 med tillegg av barnetennisbane, og det ble vedtatt å planlegge bygging av et nytt klubbhus. Det sto ferdig i 1986. Det samme året dukket spørsmålet om bygging av tennishall opp igjen, men tross større optimisme enn noen gang, noen hall har det ikke blitt – ennå. en liten kuriositet fra åpningen av de nye banene: Den første ballen ble slått over nettet av formannen i Sarpsborg kulturstyre, Aage Andersen. Hans datter Linda Beate skulle senere bli klubbens store stolthet sammen med Bente Grina. Det var på 1950-tallet at klubbens herrer stort sett gjorde rent på premiebordene i Østfold, på 80- og 90-tallet overtok jentene, også på nasjonalt nivå. I 1987 vant Linda Beate og Bente NM i double i sin klasse. Bente vant også single, med Linda på 3. plass. Men ennå kan vi ikke hoppe over Einar Johansens på tennisbanene. Han som helt siden freden kom preget resultatlistene, ble tatt ut til VM for 3-mannslag for spillere over 60 år i Kemten i Tyskland i 1989! Einar ble også veteranmester i double over 70 år under veteranmesterskapet i Sarpsborg i 1997. Året etter tok Linda Beate Andersen med seg seks NM-titler hjem til Sarpsborg. I 1992 vant hun single 16 år i Salk Open i Sverige, double sammen med Karoline Brekke Borgersen i Båstad. I tillegg vant hun tre Norgesmesterskap og ble som den første i klubbens historie tatt ut på landslaget for seniorer. Bente Grina vant tre NM i klasse 18 år og spilte seg fram til finalen i seniorklassen, men tapte kampen om kongepokalen for Amy Jønson.

Dette året ble Linda Beate Andersen norgesmester i seniorklassen og Bente Grina fortsatte å holde seg på Norgestoppen i årene som fulgte. Men det var ikke bare jentene som dominerte i 1980-90-årene. Bent Rølland slo seg fram til NM i double kl. 16-18 år sammen med Geir Sjøberg fra Halden TK i 1985, og ble igjen norgesmester i double kl. 16-18 år sammen med Kai Gundersen fra Oslo i 1986. Både i 1994 og 1996 ble Fredrik Weberg norgesmester i double for juniorer sammen med partnere fra andre klubber.

I 1997 feiret STK 100-års-jubileum med et stilig arrangement i Festiviteten for klubbens medlemmer. Til stede var også naboer og gjester fra Sarpsborg kommune, Norges Tennisforbund og Østfold Tenniskrets. Dette året var også et godt sportslig år for klubben med bl.a. følgende plasseringer:
Bente Grina , NM innendørs – gull i double og bronse i single.
Einar Johansen, Nordisk Mesterskap Hillerød, sølv i veteranklassen.
Jon Sverre Grønnerød/Thomas Eugen Bjørge:
NM innendørs 18 år double - Nr. 1
NM utendørs 18 år, double - Nr. 1
I tillegg fikk Jon Sverre bla. følgende sterke plasseringer:
Norgescup 18 år Lillehammer - nr. 1
Norgescup 18 år sammenlagt - nr. 2

Dette året ble også STK tildelt arrangementet av NM for veteraner.
Arrangementet gikk i tiden 8-17 august med 120 spillere i 22 forskjellige klasser.
Klubbens spillere fikk følgende plasseringer:
Herrer double 70+ Nr. 1 Einar Johansen/JSchjøth-Iversen Heming TK
Herrer single 45+: Nr. 3 Jan Vig
Herrer double 45+ Nr. 3 Jan Vig/Leif Grøner Ullevål TK.

I 1999 ble et historisk merkeår for klubben. Da rykket herrelaget opp i 1. divisjon, laget besto av følgende spillere: Jon Sverre Grønnerød, Lars Jørgen Hansen, Thomas Eugen Bjørge, Fredrik Weberg.
Bente Grina, NM innendørs gull i double og bronse i single.
2001. Dette året overrasket Bente Grina og Linda Andersen alle med å vinne NM innendørs i damedouble.
2002. Klubben stiller igjen damelag i divisjonstennis, for første gang på 10 år.
2003. Damelaget rykker opp i 1. divisjon. Følgende spillere gjorde dette mulig:
Gro Kristiansen, Bente Grina, Trine-Lise Reiersen, Anne.Marthe Kristiansen, Una Prestegård.
2005. Damelaget ble nummer 2 i 1. divisjon og var et poeng fra opprykk til elitedivisjon.
2006. Klubben har de siste årene vært dominerende i Østfold på barn/ungdomssiden både når det gjelder antall under trening og turneringsresultater. Dette takket være stor innsats på trenersiden under ledelse av Jon Sverre Grønnerød, som også har arrangert mange turneringer for disse klassene, eks. KM og Norgescup. 1. laget rykket opp i 2. divisjon og damelaget ble igjen nr. 2 i 1. divisjon.
2007. Damelaget klarte igjen bragden med å ta 2. plass i 1. divisjon. Laget besto av Bente Grina, Ellen Samuelsen, Gro Kristiansen, Ellen-Bache Mathisen og Anne-Marte Kristiansen. Herrelaget tok 4. plass i 2. divisjon avd. A. Laget besto av Jon S. Grønnerød, Fredrik Weberg, Lars J. Hansen, Terje Nicolaysen og Kim Bache-Hansen.

Klubben hadde ca. 35 barn/ungdommer i fast trening i 2007 Klubben hadde 206 medlemmer.
STK har syv æresmedlemmer: P. Bretteville-Jensen, Hans Schie, Odd Fjeldstad, Jens Feilberg Jacobsen, Einar Johansen, Yngvar Grina og Gunnar Sørensen.